Cub

 

Piper L-18C Cub er et toseters, lett observasjonsfly, med røtter tilbake til førkrigstidens J-3 Cub. 16 av disse små, grønne flyene kom til Norge i 1955. De ble brukt av Feltartilleriet til observasjon fra luften, ildledelse av artilleri, rekognosering, meldingstjeneste og lignende. I nord var de stasjonert på Setermoen, i sør på Haslemoen.
Flyene er små, saktegående, men meget manøvrerbare. Dette var det viktig for flygerne å utnytte i en kampsituasjon, der de måtte fly i lav høyde, og ofte også bruke terrenget til sin fordel for å holde seg utenfor rekkevidde av selv finkalibrede våpen.
Cub ble etter hvert supplert med de litt mer moderne Cessna L-19 Bird Dog, men de var i bruk helt til begynnelsen av 90-tallet, da Feltartilleriets OP-tjeneste ble avviklet. Noen av flyene finnes i dag på museum, men en del av dem ble solgt til flyklubber i Norge for en symbolsk sum, mot at de holdes i flygedyktig stand av disse klubbene. På Kjeller finnes to av disse flyene, LN-ACJ og LN-ACL.

Cub er et meget robust fly som kan utstyres med skiunderstell i tillegg til hjul, og det kan opereres fra landeveier og jorder. Det er forholdsvis enkelt å fly, men som med alle andre halehjulsfly må man være påpasselig under avgang og landing, da fly av denne typen har en tendens til å ville snurre rundt på bakken i en såkalt “ground loop”, grunnet tyngdepunktets plassering bak hovedhjulene, og en “sleggeeffekt” som oppstår dersom man ikke holder flyet rett.

På Kjeller brukes Cub til å gi utsjekk på halehjulsfly, og til rekreasjonsflyging. Det er morsomt å fly på fine sommerdager i lav høyde, gjerne med vinduet oppe og den varme sommerbrisen rundt ørene.

Tekniske data, Piper L-18C, LN-ACJ og LN-ACL

Produksjonsår: 1953
Antall seter: 2 (tandem)
Motor: Continental C90-8F 90 hk.
Reisehastighet: 70-80 knop.
Maxvekt: 681 kg.
Egenvekt: 442 kg.
Fuelkapasitet: 68 liter.
Fuelforbruk: ca 20 liter pr time.
Rekkevidde: ca 350 km (med reserve).